Man begynner å bli vant til å se et visst mønster i styresettet til Donald Trump: det kan se ut som at jo mer verden protesterer på forslagene hans, jo fastere bestemt er han på å gjennomføre dem uansett hva. I siste instans dreier det seg om å innføre toll på stål og aluminium, henholdsvis 25 prosent og 10 prosent. Presidentens argument er at tollsatsene skal beskytte amerikansk industri og arbeidsplasser ved å gjøre det mindre lønnsomt å importere, mens kritikerne påpeker at det er en arrogant og aggressiv måte å gjøre handel på, som både skader langvarige handelsforhold, og tvinger USAs handelspartnere til å opprette mottiltak som i verste fall kan lede til en handelskrig. Historisk sett er det en lite lovende utvikling som tidligere har vært med på å trigge økonomisk depresjon, som igjen kan lede til internasjonale konflikter med katastrofale utfall. Ingen kan si sikkert hva utfallet blir, og Trump har også lovet å forhandle unntak for nøkkelpartnere.

EU er ikke imponert

EU på sin side er en av USAs største handelspartnere og verdens nest største økonomi. EUs handelskommissær Cecilia Malmström svarer at EU forventer å bli unntatt fra regelen, og har ingen interesse av å forhandle saken på USAs premisser. EU som helhet truer med å slå tilbake på tiltaket ved å innføre toll på en rekke amerikanske varer som vil skade amerikansk økonomi. Også Japan har kommunisert tydelig at det er skuffet over presidentens grep, og Kina har uttalt at “Å velge en handelskrig er helt klart feil vei å gå, til sjuende og sist er det kun deg selv du skader” gjennom utenriksminister Wang Yi. Trump slår tilbake at tiltaket er nødvendig for å håndtere agressiv utenrikshandel, og kaller det å forsvare seg mot et angrep på USA. Han har imidlertid svak støtte til og med i sitt eget parti. Prominente republikanere som Paul Ryan har arbeidet med lobbyvirksomhet for å begrense omfanget av tiltaket, og kommunisert offentlig at han ikke støtter forslaget. Norge har gjennom utenriksminister Ine Eriksen Søreide lovet å følge situasjonen og følge opp på en «hensiktsmessig måte» hvis de nye tiltakene gjennomføres uten at det gjøres unntak for Norge.

Økende isolasjonistisk trend

Både kritikere og støttespillere av Trump kan bli enige om én ting: avgjørelsen er i tråd med valgløftene han avga under valgkampen, uansett om de virker mot sin hensikt. En økende trend til å isolere USA, motsette seg viljen til nære allierte og ta avgjørelser med global betydning på egen hånd har spredd seg med Trump bak roret, og mange er bekymret over at presidenten ikke har forståelse for konsekvensene av sine handlinger, men gjennomfører dem på automatikk for å tekkes sine kjernevelgere. Det er en stor kontrast til Obama, som var åpen om viktigheten av internasjonale relasjoner, samarbeid og vinn-vinn-situasjoner. I tradisjonell forhandlingsteknikk er det nettopp Obamas strategi som trekkes frem som mest effektiv, mens Trumps nullsumspill sjelden leder til gode resultater. Fra utsiden kan den selvutnevnte mesteren i forhandlinger se ut til å være lite utdannet om forskningen som foreligger på feltet. Verden har på kort tid blitt et annerledes sted – om tankene om morgendagen gir deg angst, er det godt Kry.no finnes for en kjapp konsultasjon…