Etter at borgerkrigen brøt ut i Syria i mars 2011, har det blitt debattert rundt asylpolitikk som aldri før. Hundretusenvis av mennesker er på flukt, og de syriske flyktningene er bare en del av de mange som er fordrevet eller på rømmen fra ekstrem fattigdom rundt om i verden.

Når en flyktning kommer til Norge kan han velge å søke asyl. Norge er medlem av Schengen-avtalen, noe som vil si at enhver person som søker asyl må gjøre det i det Schengen-landet vedkommende ankom først. Siden Norge ligger ganske langt mot nord, er det bare flyktninger som kommer med fly eller båt fra områder utenfor Schengen eller personer som tar seg over grensen via Russland som kan søke asyl direkte i Norge. De fleste andre sendes til land ved samarbeidets yttergrenser, som Italia og Hellas.

I Norge plasseres søkere i asylmottak mens søknaden behandles, noe som kan ta over ti år i noen tilfeller. Mens de er her kan de ikke jobbe eller reise ut av landet, noe som gjør at de ikke kan bidra til det samfunnet de håper å bli en del av. Dette taper samfunnet milliarder på.