Det å forstå politikk kan være svært vanskelig, og innimellom kan det virke som om politikerne selv ikke helt skjønner hva de driver med. Vi skal prøve å forklare deg litt mer om hva som er forskjell på høyre og venstre siden, samt gi deg litt grunnleggende informasjon om norsk politikk.

Det å styre et land er en komplisert oppgave. Vi er et fritt land, men det betyr likevel ikke at alle kan gjøre som de vil. Derfor er det også politikerne sin oppgave å vedta lover og regler. For eksempel står du fritt til å innrede bilen din lovlig med bilinnredning fra https://www.worksystem.no, men du kan ikke pimpe opp bilen din etter fritt ønske. Her finnes det lover du må forhold deg til.

Politiske ideologier

Det som skiller de ulike partiene er måten de tenker på, hvordan de mener at landet og samfunnet best styres,og hvilke verdier de mener er de viktigste. Mye av politikken styres av partienes ulike ideologier og tankesett. Sosialisme, konservatisme, liberalisme og fascisme er eksempler på ideologier.

Forskjell på høyre- og venstresiden

Selv om de ulike partiene har ulike ideologier, så er det likevel ikke lett å skille dem. Dette handler mye om at vi alle ønsker det beste for landet vårt. Derfor er det enklere å skille dem i høyre- og venstre akse.

Høyresiden jobber for å styrke det private næringslivet, og legger også vekt på den private eiendomsretten. De er for mer frihet for hver enkelt. De ønsker en markedsøkonomi basert på fri konkurranse, der det offentlige skal ha lite innflytelse.

Venstresidens fokusområder

Venstresiden ønsker at staten skal styre samfunnsøkonomien, og at staten, ved hjelp av blandingsøkonomi, skal regulere næringslivet. De jobber for at velferdsgodene skal være en del av det offentlige ansvaret.

På høyresiden finner vi Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). Arbeiderpartiet (AP), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Partiet Rødt befinner seg på venstresiden. Midt imellom er sentrumspartiene, som består av Venstre (V), Kristelig Folkeparti (KrF) og Senterpartiet (SV). Miljøpartiet De Grønne (MDG) kaller seg selv et blokkuavhengig parti, og vil ikke vedkjenne seg å tilhøre noen av sidene.

Partiprogammene

Undersøkelser har vist at så mye som 68 % av velgerne finner det vanskelig å forstå hva det er som skiller de ulike fløyene og partiene. Studerer man derimot partiprogrammene, vil man se at det finnes en god del ulikheter.

I forkant av hvert valg vil hvert parti lage et valgprogram. I dette vil velgerne kunne lese om hva partiet ønsker for landet de kommende fire årene. Dette omhandler blant annet helse, veiutbygging, skole, eldrepolitikk, skatter- og avgifter.

Er du usikker på hva du skal velge, anbefaler vi deg å lese disse programmene nøye. Nå er det ikke lenger sånn at partiet med flest stemmer nødvendigvis vinner. De senere årene har vi hatt flere mindretallsregjeringer, og dette er det ulike synspunkter om, siden mange ikke ser vitsen med å stemme når partier med færrest stemmer likevel kan komme i regjering.