Det er vanskelig å få med seg, at tiden da rasistiske vitser var morsomme, er forbi. Vi har heldigvis gått vekk fra den enkle og arrogante humoren, og noen mener vi faktisk har gått for langt. Politisk korrekt er et uttrykk som kom rundt årtusenskiftet, og det begynte, som så mange av våre politiske og kulturelle fenomen, i USA. Vi hører dette uttrykket stadig, og politikere bruker det oftere og oftere. Hva ligger egentlig i uttrykket?
Når noen blir kalt politisk korrekt, blir de beskyldt for å inneha meninger som følger strømmen, og som man beholder bare for å passe inn i det store flertallet. Det brukes ofte i kontekster rundt uenigheter for å insinuere at motstanderen er feig, og ikke tør å gå i mot massene. Ikke å tørre å mene noe kontroversielt er vel egentlig den betydningen vi tillegger uttrykket “å være politisk korrekt”.
Vi hører det igjen og igjen når noen ønsker en endring men ikke får det. En annen typisk sammenheng hvor beskyldninger om politisk korrekthet kastes ut, er når noen mener at andre har vært ufølsomme og kanskje til og med uttrykt holdninger som er diskriminerende ovenfor andre.
Da er det mange som sier at vi må slutte å være så politisk korrekte, altså at vi må tåle kontroversielle utsagn, humor og andre former for ytringer. Et godt eksempel er da Siv Jensen hadde på seg et indianerkostyme på en fest i finansdepartementet. Da snakket man om overfølsomhet på rasisme og fordommer, og enda en gang ble et amerikansk fenomen dratt inn i norsk politisk og offentlighet.
I USA og i Storbritannia snakkes det mye om identitetspolitikk, som på mange måter er motsatsen til sentrum-konservative politiske meninger og holdninger. Mange, fra alle kanter av det politiske spekteret, mente at det var et rent hysteri rundt den tidligere finansministerens kostymevalg. Det er da ikke noe galt i å kjøpe morsomme kostymer fra Partyking.no og dra på Halloweenfest? Man kan mene det man vil om denne hendelsen, men én ting kan vi alle være enige om: kritikerne lot ikke tvilen komme ministeren til gode, da all kritikken var basert på, at ignoranse og et sett av holdninger til minoriteter fra gamledager lå til grunn for kostymevalget.
I denne virale saken kom det meste av kritikken av de kritiske kommentarene fra høyresiden i politikken. Det ble sagt at de som ble opprørt over et enkelt valg av festkostyme var altfor korrekte, og ikke godtok det minste av humor og uhøytidelig moro. På venstresiden snakkes det ikke like mye om irriterende korrekthet rundt politiske meninger, og man kan fundere over hvorfor vel og lenge. Det er uansett sikkert at forskjellige folk ilegger uttrykket forskjellige betydninger.