Innvandring er for veldig mange et hett tema i politikken. Mens venstresiden som regel gjør sitt ytterste for å ta inn flere flyktninger, er høyresiden mer avventende, om ikke en motstander av høy innvandring. Det fins flere kriterier som legges til grunn når asyl- og innvandringspolitikken skal utformes, og det er ofte en komplisert og krevende jobb å bestemme hvem som skal bli og hvem som må dra igjen.

Det første spørsmålet i innvandringsdebatten går på hvor mange flyktninger Norge skal ta inn hvert år. I utgangspunktet er Norge et land med veldig mye ekstra plass til folk. Samtidig er det et land som gjennom historien har hatt lav befolkning, og dermed er ikke alltid infrastrukturen i stand til å takle store antall nyankomne. Argumenter som taler for at man skal ta imot flere innvandrere, er at de ofte tar seg av jobbene nordmenn helst ikke ønsker å utføre, som rengjørings- og renovasjonsarbeider eller jobber innen kollektivtransport. Dessuten er det mange norske bygder som trues med avfolking, og dermed er nyankomne ofte et ønsket tilskudd.

Motstanderne har også flere argumenter for at man skal være strenge i praksisen. Argumentene går på alt fra kulturforskjeller til overbelastning av den norske velferdsstaten. Som nevnt over, er det grenser for hva det offentlige tilbudet kan tåle av nyankomne, og mange kommuner har allerede slitt lenge for å ikke gå i underskudd i forhold til strenge budsjettrammer. I tillegg til dette, mener de at den innvandringen som tillates skal komme søkerne med høyest kvalifisering til gode.