Hvem tør å bli politiker?

I Norge er det mange som er aktive i det politiske liv, enten som fulltidspolitikere eller som folkevalgte i kommunestyrer og andre lokale utvalg. Norge er et demokrati, og for at demokratiet skal fungere må noen være beredt til å representere ulike partier og meninger. Dessverre ser vi altfor ofte at politikere blir truet og sjikanert.

Trusler mot politikere har vært et tema i en årrekke, allerede for nesten 15 år siden var saken et tema. I dag kan noen elementer fra den tiden, som at det ble sendt sjikanerende postkort, fremstå ganske fjernt. Dessverre har situasjonen totalt sett ikke blitt noe bedre for de folkevalgte.

Hvorfor blir politikere truet og sjikanert?

Å være uenige, til tider svært uenige, er en helt naturlig del av politikken. Hvis alle hadde vært enige om alt, da hadde det ikke vært noe behov for en politisk diskusjon i det hele tatt. Når det er sagt er det svært viktig å skille mellom sak og person. Selvfølgelig kan politisk uenighet også skape personlige utfordringer, men det finnes mange eksempler på at det går helt fint å kombinere diametralt motsatte meninger og gode personlige forhold. Et eksempel er Nina Jensen, som lenge var leder for WWF, og er Siv Jensens søster. Det er sannsynligvis ikke i mange saker WWF og Frp er enige…

Dessverre er det i dag et høyere toneleie i den politiske debatten, og det skjer ofte at politiske motstandere går til personangrep på hverandre. I tillegg er det svært mange vanlige borgere som mener det er greit å kritisere politikere hensynsløst. Igjen, det er selvfølgelig lov å være ekstremt uenig i politikk som blir ført, men det handler da om sak og ikke person. Samtidig er det mange som bruker mer tid på å velge et deksel til sin iPhone X, enn å sette seg inn i aktuelle politiske spørsmål. Da blir dessverre også kritikken og nivået på debatten tilsvarende.

Hva kan vi gjøre for at det skal være tryggere å være politiker?

Det som er viktig å forstå er at politikere egentlig bare er verktøy som utfører borgernes beslutninger i et demokrati. Noen ganger føles det kanskje ikke slik, men alle politikere er faktisk valgt i demokratiske valg. Det er som nevnt lov å være hvor enig man vil, men da bør man akseptere at det ikke er politikeren som person man er uenig med – men heller den mening som politikeren representerer.

Hvis vi klarer å gjøre dette skillet mellom sak og person, vil det være enklere å beholde roen og faktisk forstå at personangrep og sjikane ikke har noen plass i politikken. Da vil også flere vanlige borgere på sikt tørre å engasjere seg politisk.