Falske nyheter styrer politikken

Det går varmt i media om dagen, og anklagene rundt falske nyheter hagler inn fra alle kanter. Bare i fjor twitret den amerikanske presidenten Donald J. Trump om falske nyheter over ett hundre ganger, så det er ingen tvil om at temaet for tiden er svært toneangivende. Også i Europa har de falske nyhetene herjet. Selv i Norge fins det flere eksempler på at det samme skjer, særlig når store politiske saker debatteres og velgerne er splittet. Politikerne har fått med seg denne utviklingen, og bruker PR-byråer med hemmelige kundelister for å påvirke publikum.

 

Etter det amerikanske presidentvalget viste det seg at mange av de falske nyhetene som hadde dominert nyhetsbildet under valgkampanjene, faktisk var bestilt, skrevet og publisert i Øst-Europa i såkalte fabrikker for falske nyheter. Det ble spekulert i tilknytning til andre styresmakter fra Trump og republikanernes side, men det hele har blitt avvist hele veien. Det er ennå mye som er uoppklart i denne saken. Journalister og faktasjekkere trålet nyhetssaker for å finne ut hvordan de hadde kommet ut til velgerne.

 

Det ble avdekket flere overraskende markedsføringsstrategier under denne etterforskningen, som for eksempel målrettet markedsføring av falske nyheter. Flere falske nyhetssaker dukket nemlig bare opp hos et bestemt publikum, som for eksempel afroamerikanske borgere med lav inntekt i visse områder. De fikk nemlig en haug med nyheter om hvordan Hillary Clinton hadde løyet og sviktet den svarte befolkningen i USA, noe som gjorde at flere som tradisjonelt sett ville ha stemt demokratisk, endte opp med å la være å stemme. Å sverte fienden viste seg som en mye bedre strategi enn å hylle sitt eget program.

 

Selv om det hele kan høres ganske utrolig ut, ja nesten som tatt rett ut av en science-fiction film, har dette nå blitt vanlig praksis. EU jobber nå hardt med å bekjempe denne fremgangsmåten før de nærliggende valgene i Europa. Kommunikasjonsbyrået som sto bak de falske nyhetene ble nemlig også brukt i Storbritannia for å bistå ja-siden i kampanjen. Som vi alle vet, endte den historiske folkeavstemningen med at de britiske velgerne valgte å melde seg ut av den Europeiske Unionen. I ettertid har mange som stemte for gått ut og fortalt at de følte det var vanskelig å få oversikt, og at mange stemte for kun som et resultat av påvirkning fra media.